Blogg · 19/04/2021 0

Bør kunstnerstøtten her i landet avvikles?

Bilde av den norske kunstneren Knud Bergslien (1827 – 1908).

Det er kanskje ikke så ofte man tenker over hva man anser for å være eller ikke være kunst, men om man tar seg en tur til eksempelvis Frognerparken/Vigelandsparken så får man servert en rekke flotte skulpturer som jeg tror de aller fleste vil kalle kunstverk. 

Selvfølgelig er det opp til øyet som ser å bedømme hvorvidt man mener ett kunstverk er bra eller dårlig, men personlig mener jeg at ett kunstverk som et minstekrav bør være såpass bra laget at man med enkelhet kan se hva det skal gjenspeile eller forestille, og at mer klassiske kunstverk kanskje må ansees som mer “ekte” kunst enn hva den mer moderne såkalte abstrakte kunsten er. 

Nå er ikke poenget det at abstrakt kunst ikke kan være fin å se på eller at det ikke ligger mye arbeid bak selve kunstverket, men at det kanskje burde finnes visse standarder innen kunstverdenen der man for eksempel ikke regner det å kaste en bøtte maling på et lerret for kunst bare fordi vedkommende som kaster bøtten er en noe eksentrisk person og tilfeldigvis har tatt et kunststudie eller to. 

Her hjemme i Norge har vi mange eksempler på såkalte kunstverk enten det er teaterstykker, abstrakt kunst eller såkalt performance kunst hvor staten har gått inn og støttet kunstneren med millioner av kroner selv om nok de aller fleste borgerne i landet nok ikke ville kalt hva disse kunstnerne skaper ekte kunst, og man kan jo da stille seg spørsmålet om det ikke burde være en viss sammenheng mellom hva folk flest anser for å være kunst og det staten benytter skattebetalernes penger på å finansiere? 

Ett eksempel på kunst som folk flest nok ikke helt forstår verken verdien av eller behovet for at norske skattebetalere skal finansiere er kunsten til den Norske performance kunstneren Vegard Vinge som de siste årene har mottatt rundt tre millioner kroner i statlig støtte for sin performance kunst som inkluderer alt fra å “skyte maling ut av baken” til å “kaste avføring” på publikum. 

Denne formen for kunst og oppførsel er kanskje ikke hva folk flest mener er verdig verken tittelen kunst eller flere millioner kroner i statlige midler, og skaper nok en sterk mistro til både staten og det man kan kalle Norges kunstneriske fellesskap ettersom man nok oftere hører om de mer ekstreme kunstnerne en hva man gjør om de som skaper en mer tradisjonell type kunst. 

Spørsmålet man kanskje må stille seg er om det kanskje ikke ville vært bedre om staten fokuserte litt mer på å fremme og promotere kunstnere som skaper kunst som det store flertallet i befolkningen vil kategorisere som “ekte” kunst, og at det ville gjøre det mer mulig også å kunne få aksept for at man fra tid til annen også må gi støtte til de mer “ekstreme” sidene av kunstverdenen slik at man kan bevare en viss grad av variasjon, og stimulere til nyskapning og utvikling av kunsten. 

Ser man for eksempel på internett så kan man finne veldig flinke kunstneriske mennesker som både maler og skaper nydelige kunstverk, men som på grunn av manglende “papirer” fra en eller annen utdanningsinstitusjon ikke kan motta kunstnerstøtte, men som ved hjelp av ulike måter å motta donasjoner på fra sitt publikum allikevel overlever økonomisk på sin kunst og skaperglede, og kontrasten blir dermed enda større når man så ser hvordan staten “sløser” med folks skattepenger. 

Eksempel på en norsk “kunstner” som benytter internett til å finansiere sin kunst og hobby.

Kan det hende at det norske kunstmiljøet ville blitt bedre om man sluttet å gi kunstnerne statsstøtte og heller lot dem konkurrere på det åpne markedet slik man ser stadig flere unge kunstneriske ungdommer nå gjøre ved hjelp av internett, og ville en slik tilnærming til kunst ha kunnet endre folks generelle synspunkt på norske kunstnere og kunst? 

Selv mener jeg at mitt inntrykk av norske kunstnere og den kunsten man finner i Norge ligger på ett veldig lavt nivå etter som norske kunstnere har for lite initiativ til å skape hva jeg vil kalle “ekte” kunst som folk vil ha og vil være villige til å betale for så se og eie. Norske kunstnere ser ut til å være mer opptatt av å fremstå som sære eksentriske individer og ser ofte på seg selv som noe “spesielle” i forhold til alle oss andre ikke kunstnere, men ser samtidig ut til å glemme at dems sære eksentriske livsstil finansieres av skattebetalerne som de ofte har en nedlatende holdning til. 

Jeg mener derfor hele ordningen med kunstnerlønn burde fjernes, og at kunstnerne her i landet burde måtte konkurrere på det åpne makedet med sin kunst, og om de ikke kan livnære seg ved å selge sin kunst så får de finne seg en vanlig jobb og ha sin kunst som en hobby. 

Med andre ord mener jeg vi må få tilbake en viss grad av kvalitet over kunsten og at skattepengene kan benyttes til så mye mer viktige ting en å støtte en eller annen uteksaminert kunstner som finner på ulike ekstreme sprell som han/hun kaller kunst for å rettferdiggjøre sitt krav på en “kunstnerlønning” fra staten.