Blogg · 30/04/2021 0

Hatet av både høyre og venstresiden!

Bildet viser hvor dagens partier befinner seg på den politiske skalaen.

Her om dagen da jeg var ute og gikk på tur med hunden, stoppet jeg og snakket med noen tilfeldige forbipasserende som også var ute med hunden, og under praten kom vi inn på emnet vaksinering og den pågående pandemien. 

Da jeg sa at jeg er skeptisk til det å ta vaksinen, og forklarte at jeg ønsker å se mer av hvilke bivirkninger vaksinen kan medføre fikk jeg til svar at jeg sikkert var en slik høyreekstrem vaksinemotstander, og at de ikke mente det var noe poeng å prate med meg om emnet. 

Man var med andre ord ikke villige til å høre andres meninger, og ettersom man ikke kunne komme med gode motargumenter så valgte man heller å stemple meg som en høyreekstrem vaksinemotstander for så å hevde at man dermed hadde et eller annet moralsk overtak på meg. 

Som de fleste sikkert kan forstå, så avsluttet jeg diskusjonen og gikk videre uten å engang forsvare eller forsøke å forklare mitt synspunkt ytterligere. 

Da jeg så kom hjem og satte meg ned for å lese litt, kom jeg til å tenke litt nærmere over hva jeg egentlig har for politiske meninger, og hvor på den politiske skalaen jeg selv tror mitt politiske og ideologiske ståsted kan plasseres. 

Jeg kom videre til å tenke på hvor ofte jeg har blitt “angrepet” av både den politiske høyre og venstresiden, og hvordan venstresiden mener jeg er en forferdelig rasist, mens høyresiden eller mer korrekt den ekstreme høyresiden mener jeg er på linje med en raseforæder, landssviker eller en politisk korrekt globalist. 

Nå lurer du kanskje på hva det er jeg har for politiske meninger siden begge sider i politikken misliker meg, og det skal jeg forsøke å si litt om nå. For det første så mener jeg at det rent biologisk finnes variasjoner mellom de ulike menneske rasene, og at vi derfor må kunne snakke om raser også når vi snakker om mennesker, noe som selvfølgelig fører til at venstresiden og store deler av den politisk korrekte høyresiden forakter meg uten å bry seg med hva mer jeg måtte mene. 

Når det gjelder den ytre høyre siden som jeg personlig ofte heller anser for å tilhøre ytre venstre, så misliker de det faktum at jeg er en sterk individualist, og at jeg ikke ser noe galt i at enkelte måtte ønske å dele livet sitt med den person fra en annen etnisk gruppe en sin egen, og jeg heller ikke ser noe problem med at vi har religionsfrihet her i landet, og at folk kan tro hva de vil. 

Som du kanskje allerede har forstått så har jeg meninger som man kan finne på begge sider av den politiske skalaen, og at disse meningene ikke på noen måte er motstridende eller fører til at jeg kan ansees for å være en ondskapsfull rasist eller en statselskende kommunist. 

Mitt politiske ståsted mener jeg selv ikke kan plasseres noe sted på en politisk skala ettersom jeg ikke tilskriver meg selv en bestemt politisk ideologi, men heller er opptatt av å finne de løsningene som best tjener flest mulig, og som på en minst mulig måte rammer eller innskrenker våre individuelle friheter. 

Et eksempel på en mening jeg har som man lett kan plassere på venstresiden er at jeg mener vi trenger et skattesystem hvor vi til en viss grad kan omfordele midler i samfunnet slik at vi ikke endre opp med et veldig stort klasseskille. På den andre siden så mener jeg at vi heller ikke må skatte folk så høyt at folk føler de sitter igjen med for lite av pengene de har jobbet og slitt for, og at det blir skapt en følelse av at det kan lønne seg å ikke arbeide. 

Begge disse meningene mener jeg det fullt ut er mulig å argumentere for, uten at man motsier seg selv eller at man har behov for å stemple de som eventuelt måtte være uenige som idioter, ondskapsfulle eller andre nedverdigende karakteristikker. 

Problemet jeg selv i det minste har opplevd, og som jeg tror mange andre også stadig møter på, er at for mange er bundet til en bestemt ideologi, og at de selv om de kanskje er enige i hva som blir sagt ikke kan innrømme det i frykt for at de da vil måtte innrømme at den ideologien de selv tilskriver seg kanskje ikke alltid har de beste løsningene, og at DEN ANDRE SIDEN kanskje har noe fornuftig og si. 

En slik innrømmelse er de som oftest ikke villige til å komme med, og derfor blir de fanget i sin egen ideologiske boble, hvor de KUN kan akseptere løsninger og forslag til løsninger som kommer fra sine ideologiske “profeter” eller løsninger som de selv greier overbevise seg selv om er i tråd med ideologien de hevder å tilhøre. 

Dette fører selvfølgelig til at man skaper et veldig splittet debattlandskap, der alle gjemmer seg i sine ideologiske “skyttergraver”, og ingen er villige til å påpeke at ingen ideologi har svaret på alt, og at man kanskje går glipp av de virkelig gode løsningene på grunn av motviljen til virkelig å snakke sammen. 

Så hva har dette med at høyre og venstresiden hater meg? 

Vel, årsaken er som sagt at jeg finner mine svar på alt fra økonomiske til politiske problemer i begge leirer, og jeg er mindre opptatt av hvilken ideologi en løsning kommer fra så lenge den gir det beste resultatet, og samtidig sikrer mine individuelle rettigheter. 

Eksempelvis har jeg en kompis som jeg for en stund siden snakket med som sa han hadde noe han ville fortelle meg, men at han var noe usikker på hvordan jeg ville ta det gitt at jeg hadde så “høyrevridde” meninger. Da jeg så spurte ham hva det var han hadde å si, og han endelig sa det, så viste det seg at han hadde funnet seg en afrikansk dame, og han var redd jeg ville mene det var et problem. 

Jeg fortalte han selvfølgelig som sant er, at jeg ikke har noe problemer med at folk finner noen å være glad i, og at man selvfølgelig må få dele livet med den man selv ønsker uten at noen andre skal legge seg oppi det. Videre forklarte jeg at han burde ha visst at jeg ikke ville ha noe problem med at han hadde funnet seg en dame samme hvordan hun så ut, og at gitt mitt sterke syn på enkeltindividets rett til å bestemme over sitt eget liv, så ville jeg ha støttet hans valg. 

Han spurte meg så om hvordan jeg da kunne være så sterk motstander av innvandring til landet, hvorpå mitt svar var at jeg ikke er motstander av hva jeg kaller en naturlig innvandring, men at jeg er imot den innvandringen vi har i dag som jeg kaller import innvandring, og som jeg anser for å være en falsk type innvandring som er ment å tjene ett bestemt politisk formål. 

Nå lurer du sikkert på hva jeg mener med naturlig innvandring, og hva jeg mener med import innvandring, og svaret på dette er at, import innvandring er når politikerne bestemmer seg av en eller annen grunn for at man skal åpne grensene, og la hvem som helst komme til landet og kunne bli borgere, mens en naturlig innvandring er når eksempelvis en norsk mann eller kvinne finner kjærligheten i utlandet eller lignende, og denne personen henter sin elskede til Norge. 

Den naturlige innvandringen mener jeg alltid har, og alltid vil finne sted i større eller mindre grad, og jeg mener den aldri vil kunne true mine personlige friheter eller vår vestlige levesett da den naturlig nok ikke vill kunne medføre noe som er i nærheten av den innvandringen dagens import innvandring fører med seg. 

Du legger kanskje merke til at jeg her nevner at mitt ståsted i forhold til innvandring i første rekke handler om hvorvidt den vil kunne påvirke mine personlige friheter eller ikke, og at jeg ikke er så opptatt av hvor i fra eller hvem som innvandrer til landet. 

Med andre ord har jeg når det kommer til innvandring et synspunkt som på den ene siden kan karakteriseres som ekstremt høyrevridd, mens på den andre siden kan det karakteriseres som ekstremt liberalt, men det er allikevel ikke noe konflikt i det, og dette er det som kanskje mest av alt irriterer folkene som tviholder på bestemte politiske ideologier fremfor det å se etter gode løsninger. 

Uansett så fører slike meninger til at jeg åpner meg for beskyldninger om at jeg på den ene siden er rasist, mens jeg på den andre siden åpner meg for beskyldninger om å være en raseforæder, og blir like uglesett og hatet på begge kanter. 

Så hva tror jeg folk flest mener om mine synspunkter? 

Det triste oppi det hele er at de gangene jeg faktisk har fått satt meg ned og snakket åpent og rolig med folk, så viser det seg at de aller fleste ofte deler mine meninger både politisk og økonomisk, men at de som oftest særlig om det er flere til stede er redde for å bli misforstått eller bli stemplet som rasist eller landssviker bare fordi de tok seg tid til å høre hva jeg faktisk hadde å si. 

Med andre ord er det politiske presset på dem fra dems “egne” så stort at de ikke engang tør bli sett sammen med, og langt mindre si seg enige med en som måtte ha et synspunkt som avviker fra dems egen politisk korrekte ideologi. 

Dette gjelder både for hele den politiske skalaen her i landet, og det er derfor jeg mener at vi trenger å endre det politiske systemet slik at det ikke er politiske partier bygget rundt en bestemt politisk ideologi som styrer landet, men at man får på plass et system der man stemmer på enkeltindivider og ikke partier, slik at vi kan få ett mer variert Storting hvor man i mye større grad vil være nødt til å samarbeide og finne løsninger på tvers av de mane ideologiene som måtte finnes der ute. 

På Facebook kan du derfor eksempelvis slå opp Antipartiet som er en gruppe jeg har startet for å samle folk som ønsker mindre makt til de politiske partiene, og mer makt til velgerne. Og jeg håper så mange som mulig vil bli med der, og vise sin støtte. 

La oss sammen ta tilbake makten, og gi mer makt tilbake til det enkelte individet her i landet, og sikre at yrkespolitikere som tjener seg rike på import innvandring, utførsel av arbeidsplasser osv, ikke lengre kan bruke den urgamle politiske taktikken “splitt og hersk” mot det norske folk.