Blogg · 17/09/2021 0

Hvor kommer begrepene høyre og venstre i politikken fra?

Oljemaleri av Jean Louis Bezard – Estates-General

Vi hører ofte begrepene høyre og venstresiden bli benyttet innen politikken, og vi har til og med politiske partier som benytter begrepene som partinavn eller som del av partinavnet, men vet folk virkelig hva eller hvor disse begrepene opprinnelig betyr og hvordan de oppstod?

Det er underlig hvordan folk flest daglig benytter begreper som de har liten eller ingen historisk forståelse av hva betyr eller hvordan de oppstod, og det er kanskje derfor viktig at vi ser litt på hvordan begrepene oppstod, og hvordan de har utviklet seg over tid til hva de betyr i dagens politiske landskap.

Opprinnelsen til høyre og venstresiden i politikken

Ideen om at det fantes en høyre og en venstresiden i politikken oppsto i Frankrike like etter den franske revolusjonen (1789) hvor landets nasjonalforsamling var inndelt i en høyre og en venstresiden hvor de som støttet kongen satt til høyre for presidentstolen og ble kalt “la droite”, mens de som støttet revolusjonen og en radikal endring av det franske samfunnet satt til venstre og kalte seg (la gauche).

Selv om den franske nasjonalforsamlingen var inndelt i en høyre og en venstreside så var det i 1789 ikke slik at dette var to politiske partier, men sidene besto snarere av flere ulike grupperinger som hadde ulike syn på hvordan Frankrike skulle styres, men som var enige eller uenige i ideen om hvorvidt Frankrike skulle bestå som et monarki eller ikke, og etter stormingen av Bastille i Paris 14 juli ble den såkalte Estates-General innkalt med den hensikt å stake ut nasjonens fremtid.

Generalstendene var en samling på 250 personer som representerte de tre samfunnsklassene i datidens Frankrike, og bestod av representanter fra Adelen, Kirken og Bøndene (folket). Selv om ideen med denne forsamlingen nok var god resulterte den enorme maktforskjellen mellom medlemmene i forsamlingen til få endringer i samfunnet, og et stort problem med forsamlingens sammensetning var at mange av forsamlingens medlemmer som skulle representere folket ofte selv endte opp som del av overklassen og adelen som følge av sitt embete, og dermed ofte ikke så seg tjent med å fremme folkets sak.

Dette er selvfølgelig et problem som vi nå stadig oftere ser oppstå i dagens samfunn hvor man nå er i ferd med å bringe tilbake embetsstaten representert av alt fra politikere, dommere, advokater og politi, til lærere og statsansatte som har et offisielt embete/stilling.

Den Franske revolusjonen 1789.

Så på grunn av frykten for at embetsstanden og kirkens representanter i nasjonalforsamlingen skulle slå seg sammen for å hindre at nye reformer ble godkjent, ble det 17 juli kalt inn til en såkalt revolusjonær nasjonalforsamling hvor man gikk bort fra ideen om representasjon basert på klassetilhørighet.

Denne endringen førte til at mange slo seg sammen og dannet ulike klubber hvor man diskuterte politikk, og gikk sammen for å fremme ulike politiske saker. Disse klubbene var ikke bygget opp rundt et bestemt politisk program slik man ser for seg dagens politiske partier har, og de var dårlig strukturert og ble ofte oppløst som følge av interne uenigheter.

Denne tiden var dermed preget av stor politisk uro, og det var i dette politiske klimaet flere politiske grupper som selv om de frontet et demokratisk folkestyre og likhet for loven, endte opp med regjere gjennom bruk av vold og terror.

Dette førte til at mange begynte å stille seg spørrende til om man virkelig kunne ha en demokratisk republikk som ikke endte med at folket ble utsatt for vold og terror? og svaret kom først etter at man dannet grunnlaget for den tredje republikken på ideene om frihet, enhet og likhet, og det ble bestemt at staten skulle tilby gratis utdanning og velferd, og at stat og kirke skulle skille lag, og denne “nye” politiske ideologien som i stor grad bygget på de tidligere Jakobinernes ideologi ble grunnlaget for de revolusjonere republikanske partiene i landet (les. om Maximilien Robespierre).

Som et resultat av “republikanernes” ønske om å skille stat og kirke dannet man grunnlaget for en fremvekst av mer konservative partier som ønsket å bevare de tette båndene mellom stat og kirke, og som også ofte ønsket å bevare monarkiet.

Med andre ord fantes ikke noen sosialistisk eller marxistisk ideologi i landet hvor begrepene en høyre og en venstresiden i politikken stammer fra.

Høyre og venstresiden i nyere tid

Det var først etter at den russiske revolusjonen hadde funnet sted i 1905 at ideen om at venstresiden stod for liberalisme og bygget sin ideologi på den britiske filosofen John Locks teorier ble byttet ut med Karl Marxs marxisme, og hans sosialisme og kommunisme.

Her hjemme i Norge fikk man i 1884 to politiske partier som begge i dag blir regnet som del av høyresiden, men som da de ble stiftet befant seg på hver sin side i datidens politiske terreng. Partiet Høyre var et mer konservativt parti som ønsket tette bånd mellom stat og kirke, og ville beholde monarkiet, mens det mer revolusjonære Venstre vil ha et tydelig skille mellom stat og kirke, og ønsket et mer liberalistisk samfunn.

Det at man i dag hevder at eksempelvis nazismen er en del av den politiske høyresiden blir derfor helt feil gitt begrepets historiske opprinnelse, samtidig som det blir feilaktig å hevde at nazismen har en plass på den politiske venstresiden, og det blir også feil å hevde at sosialismen eller kommunismen har sin plass på venstresiden som historisk sett har vært den siden som har kjempet for individuelle friheter og liberalisme.

Tiden er kanskje inne for at man lager en ny skala hvor man plasserer de ulike politiske ideologiene, da dagens politiske skala ikke tar høyde for det faktum at de fleste sosialistiske og kommunistiske regimer ender som totalitære terror regimer.

Så neste gang noen spør om du tilhører høyre eller venstresiden så kan du nå spørre dem om de mener om du er en liberalist eller om du er en konservativ, og at sosialismen ikke hører hjemme noen steder på den politiske høyre venstre aksen da den i sin opprinnelse kun skilte mellom liberalister og konservative, og at sosialismens totalitære ideologi ikke var del av den opprinnelige politiske høyre eller venstresiden.