Blogg · 07/05/2021 0

Hvorfor du ikke bør stole på barnløse politikere

Politikere som krangler!

Politikerforakten her i landet er stadig voksende, men har du noen gang tenkt over hvorfor det kan se ut som om enkelte politikere er mer villige til å “gi faen” i landets fremtid enn andre? 

Vel, svaret slik jeg ser det er at vi stadig ser flere enslige innta politikken, og med dem blir den politiske agendaen mer kortvarig ettersom disse enslige barnløse politikerne ser ut til å være mindre opptatt av landets fremtid enn hva de er av å smi sin egen kortsiktige lykke. 

Du kan for eksempel se for deg at en familiefar eller mor som går inn i politikken, har et mye lengre tidsperspektiv perspektiv i tankene når de former sin politiske strategi da de ønsker å sikre fremtiden for sine etterkommere, og at den samme inspirasjonen ikke vil være til stede for barnløse politikere som kun har seg selv og sin egen fremtid å tenke på. 

Ensliges perspektiv på innvandring kontra politikere med barns perspektiv 

Ser man for eksempel på innvandringspolitikken her i landet så kan man si at det er mer sannsynlig at en enslig barnløs politiker vil være mer liberal når det kommer til det å slippe inn fremmede kulturer i landet en hva en politiker med barn vil være. Årsaken til dette er at den barnløse politikeren ikke i like stor grad trenger tenke over de langsiktige konsekvensene for samfunnet av innvandringen, og at de på kort sikt kan se for seg at det å være for stor innvandring vil være lønnsomt for dem selv. 

En politiker med barn og barnebarn vil derimot ofte se annerledes på saken da de må ta med i beregningen sine barns ve og vel, og dermed må tenke mye mer på hvilke endringer innvandringen vil kunne føre til, og hvorvidt disse endringene vil være bra for dems etterkommere. Vil dems datter være tjent med en større islamsk befolkning, eller vil det kunne endre likestillings debatten i landet? 

Vil enorm innvandring fra land som eksempelvis Kina kunne endre landets forhold til vestlige verdier, og føre til at landet nærmer seg Kina som samarbeidspartner fremfor vestlige mer liberale samfunn? 

Man kan også si at en barnløs politiker kanskje i større grad er villig til å “selge” landet sitt i bytte mot egen personlig berikelse eller i bytte mot godt betalte stillinger i internasjonale organisasjoner som FN, WHO osv, og at det vil gi dem grunn til å stemme for internasjonale avtaler som ikke nødvendigvis vil være til Norges beste. 

Dette er i alle fall hvordan jeg ser på barnløse politikere, og nå håper jeg å få høre hva folk der ute mener i kommentar feltet.