Blogg · 01/05/2021 0

Hvorfor er jeg ikke mer skeptisk til pressens informasjon om Kina?

Er Kina virkelig så ille som norsk politisk korrekt presse forteller oss?

Dette var spørsmålet jeg fikk tilsendt i dag like etter at jeg la ut mitt innlegg om “hvorfor Russland fremstilles som Norges fiender”, og jeg følte det var et ganske godt og rettferdig spørsmål å komme med. 

Svaret derimot er det ikke så lett for meg å komme med, da jeg faktisk ikke har tenkt så mye over saken selv, og faktisk ganske blindt har tatt informasjonen jeg har blitt servert av Norsk og vestlig presse for å være korrekt. 

Dette ser jeg selvfølgelig når jeg blir så direkte konfrontert med spørsmålet er noe jeg med enkelhet burde kunne svare på, og at min manglende evne til å gi ett enkelt svar, viser at her har jeg holdt to motstridende syn på informasjonen jeg har mottatt fra norsk og vestlig politisk korrekt presse. 

På den ene siden så sier jeg at den politisk korrekte pressen ofte lyver, og at man ikke blindt skal tro på informasjonen man får der, uten at man gjør en liten innsats for selv å verifisere at informasjonen stemmer, mens jeg på den annen side nokså blindt har repetert og spredt informasjonen pressen har gitt meg om Kina. 

Jeg har på ingen måter forsøkt å skaffe meg ett annet innblikk enn det man får ved å lese vestlige historiebøker, og vestlig presse, og selv om jeg har snakket med kinesere flere ganger slo det meg først nå at jeg aldri har hørt dem kritisere kinesiske styresmakter i vesentlig grad. 

Nå vil selvfølgelig noen hevde at dette skyldes press fra kinesiske myndigheter, og frykten for at familie og venner i hjemlandet skal bli utsatt for represalier fra kinesiske myndigheter, og dette er selvfølgelig et argument jeg fort lar meg friste til å tro. Problemet er bare at dette argumentet også ser ut til å stamme fra den løgnaktige pressen her i landet, og siden jeg allerede VET at pressen her i landet lyver så må jeg også spørre meg “hvorfor de akkurat når det kommer til kritikk av Kina” skulle være 100% ærlige? 

Kan pressen lye om Kinas håndtering av sin muslimske befolkning? 

Ser man for eksempel på Kinas håndtering av den såkalte muslimske minoriteten i landet, så er det grunn til å være litt mer skeptisk til informasjonen man får i den politisk korrekte pressen en hva jeg til nå har vært. 

Først og fremst fordi vi vet at den vestlige pressen alltid forsvarer Islam og muslimer samme hva de måtte gjøre, og det faktum at pressen her i Norge forsøker å gjemme all informasjon som kan ha en negativ innvirkning på folks syn på Islam, og alltid forsøker å fremstille muslimer som ofre. 

Bilde av Uighurer som demonstrerer mot Kina.

Jeg blir derfor nødt til å spørre meg selv om det virkelig er så utenkelig at pressen her i landet ikke også gjør det samme når det kommer til sin dekning av Islam og muslimer i Kina, og at de eventuelle ugjerningene som blir begått av muslimer i Kina også blir forsøkt dysset ned og skjult for offentligheten? 

Kan det tenkes at kinesiske myndigheter har en god grunn til å frykte Uighurene som er en muslimsk minoritet i Xinjiang provinsen, og at disse muslimene ikke er så fredfulle og ufarlige som hva Norsk og vestlig presse vil ha oss til å tro? 

Personlig mener jeg det finnes nok av beviser og eksempler på at muslimer samme hvor i verden de måtte befinne seg kommer i konflikt med den ikke muslimske befolkningen, og at muslimene ofte er raske til å ta i bruk både vold og terror for å presse gjennom sin vilje. Jeg kan derfor ikke med sikkerhet si at kineserne handler feil når de forsøker å forhindre de muslimske Uighurene i å få etablert en egen regional muslimsk stat i staten, og at tiltakene Norsk og vestlig presse hevder blir benyttet av de kinesiske myndighetene faktisk er reelle. 

Slik situasjonen for meg er i dag finnes det ingen mulighet for meg til å besøke Kina, og få sett med egne øyne hvordan forholdene i landet er, og til å få høre hva folk på gata i landet selv mener om landets myndigheter.  

Det blir derfor veldig vanskelig for meg å være for fordømmende av dagens kinesiske myndigheter, og jeg vil derfor i fremtidige innlegg være mer kritisk til hvordan jeg ordlegger min misnøye med det jeg “mener” er problematisk med Kinas håndtering av alt fra menneskerettigheter til forurensningen av havene. 

Jeg håper selvfølgelig på muligheten til en gang å kunne se hvordan forholdene i Kina er med egne øyne slik at jeg kan være mer rettferdig i mitt syn på det kinesiske folket, landet og styresmaktene. 

Hva mener du om saken? Si din mening i kommentarfeltet under.