Blogg · 26/04/2021 0

SIANs feilslåtte taktikk og målsetning

Bilde fra SIAN demonstrasjon.

I helgen holdt organisasjonen SIAN nok engang appell som det heter, og denne gangen var det Bærum som fikk besøk av gruppens harde kjerne med patriotiske nordmenn som frykter at landet skal bli for islamisert. 

Denne frykten er det nok stadig flere av landets borgere som deler med dem, men på grunn av feige politikere, og en politisk korrekt presse er det vanskelig for organisasjonen å nå ut til de store massene med sitt budskap uten at de blir forsøkt fremstilt som hatefulle ekstremister og rasister. 

Dessverre ser det også ut som om SIANs egne ledere ikke virkelig tar inn over seg problemet rundt dems eget image slik det fremtoner seg for “folk flest”, og organisasjonen får dermed aldri noe ordentlig fotfeste ute i den øvrige befolkningen. 

Personlig ser jeg derfor ikke helt hva SIANs virkelige målsetning er ut over at de ikke ønsker en islamisering av Norge, og problemet jeg ser med denne målsetningen er hva det vil si og hvordan SIAN mener de skal greie å oppfylle denne målsetningen om de ikke har noen politisk makt? 

Man ser heller ikke ut til å være villige til å ta steget helt ut på den politiske arenaen selv om det er helt tydelig for de aller fleste at SIAN som organisasjon, og organisasjonens budskap er av en klar politisk karakter, og at organisasjonen med sin harde kjerne aktivister nok kunne oppnådd med ved å ta steget fullt ut, og blitt et politisk parti. 

Årsaken til jeg sier dette er at vi i dag ikke har noen organisasjoner i Norge som er like aktive, og synlige i gatebildet som det SIAN er, og at denne kampviljen som SIANs medlemmer viser er noe som ofte bygger tillitt ute blant velgerne. 

Problemet derimot er at siden SIAN ikke er et politisk parti så har de ikke de samme “rettighetene” på beskyttelse som det en politisk organisasjon har, og politiet kan derfor enklere avblåse organisasjonens arrangement om såkalte motdemonstranter skulle lage bråk eller utvise en truende adferd. 

Hadde SIAN derimot vært et registrert politisk parti som deltar i en valgkamp eller som ønsker å spre sitt politiske budskap, vil presset på politiet være mye større for å sikre at SIAN fritt og uhemmet kan fremme sitt budskap, og at de som “truer” eller aktivt forsøker å forhindre SIAN i å fremføre sitt budskap blir hindret og fjernet av politiet. 

Årsaken til dette er at det er ulovlig å forhindre noen i å delta i den demokratiske prosessen her i landet, og en av politiets viktigste oppgaver er å forhindre politisk “terrorisme” noe det å kaste gjenstander eller true politikere eller velgere må ansees for å være. 

Man vil også ha mye større rettigheter når det kommer til hvor, og når man kan avholde sine appeller til “velgerne”, og man vil kunne presse de andre politikerne til å måtte ta opp emner som de ellers forsøker å skyve under teppet. 

Slik SIAN opererer i dag er det derimot enkelt for både media og de andre politiske organisasjonene her i landet å ignorere eller demonisere dem uten at de må ta stilling til de samfunns utfordringene SIAN setter søkelys på, og politiet trenger ikke på samme måte forsvare sine avgjørelser om å begrense organisasjonens ytringsfrihet ved å avblåse organisasjonens demonstrasjoner for tidlig. 

Mange velgere som kanskje også gjerne skulle ha støttet SIAN, som er enige i SIANs budskap, men som av ulike grunner verken kan eller ønsker å delta på en demonstrasjon, får heller ingen mulighet til å støtte SIANs kamp da man ofte ikke ser helt nytten av å gi penger til en organisasjon som ikke har noe som helst politisk makt, og heller ikke ser ut til å søke eller ønske det. 

Så ved å gjøre SIAN om til ett politisk parti, ville man kanskje kunnet gi folk som ønsker å støtte organisasjonen ett tydeligere bilde av hvordan man skal oppnå organisasjonens mål, og man ville gitt folk en bedre forståelse av hva ett eventuelt økonomisk bidrag gikk til. 

Man ville også ved å få satt opp en liste over politiske mål, og ved å gå gjennom prosessen ved å bygge opp et partiprogram, og en partiorganisasjon, bedre kunnet tydeliggjøre organisasjonens standpunkter og idegrunnlag. 

Personlig har jeg per dags dato ikke gjort meg opp noen mening om hvorvidt jeg støtter eller ikke støtter SIANs budskap, men jeg støtter SIANs demokratiske rettigheter, og tror derfor som sagt at SIAN hadde kunnet vært ett friskt pust inn i den politiske debatten i Norge. 

Jeg vil også si at om SIAN allierer seg med ett i dag eksisterende parti, så ville jeg også sett det som en mulig løsning på SIANs problemer, da SIAN da ville kunne fungere som en del av partiets valg apparat, og dermed vil ha rett på den samme beskyttelsen som et hvilket som helst annet politisk parti her i landet har.