Blogg · 16/04/2021 0

Trenger vi en rusreform i Norge?

Bilde av ulike narkotiske stoffer.

Dette er spørsmålet vi ser stilles i de fleste større mediene i Norge i dag, og av den grunn er det jeg ønsker å veie inn med min mening rundt dette med en eventuell rusreform og hva den bør og ikke bør inneholde. 

For det første vil jeg si at jeg personlig er imot så å si alle rusmidler, og at min bruk av det som kan kalles rusmidler strekker seg til ett lite glass whisky fra tid til annen eller et glass øl/vin til maten. Jeg forstår selvfølgelig at folk gjerne vil nyte litt mer alkohol til maten eller på fest en hva jeg gjør, og jeg mener derfor det er på tide at man i Norge åpner opp for et fritt salg av alkohol. 

Med det mener jeg at det er latterlig at en voksen person ikke skal kunne gå og kjøpe seg en flaske øl på ettermiddagen om han/hun måtte ønske å ta seg en kald pils til grillmaten eller en pils eller to mens han/hun ser helgens fotballkamp. 

Det at man legger opp til at folk skal måtte “hamstre” alkohol før helgen for å kunne være sikre på at de har nok alkohol i huset i tilfelle de får uventet besøk eller plutselig får lyst til å kose seg med et glass vin eller to mener jeg skaper et unødvendig stort alkoholforbruk her i landet, og jeg tror forbruket for vanlige folk ikke i stor grad ville ha endret seg om de kunne gå på butikken og handle seg en øl eller flaske vin når de fikk lyst på det. 

Så den første endringen av ruspolitikken her i landet mener jeg ville være å “myndiggjøre” voksne mennesker slik at de igjen selv kan bestemme hva og når de ønsker å handle en vare, og at statens formynderi på dette punktet opphører. 

Narkotika og andre sterkere rusmidler 

Når det så kommer til narkotika som heroin, kokain osv, så mener jeg at disse stoffene bør være ulovlige slik de er i dag, men jeg mener samtidig at folk som absolutt ønsker å bruke eller er avhengige av disse midlene må få et tilbud der de kan få benyttet disse midlene under kontrollerte forhold. 

Av den grunn er det jeg mener vi bør bygge eller ta i bruk eksempelvis gamle nedlagte militærleirer hvor folk som er rusavhengige kan søke om å få opphold, og kan få bo frem til de eventuelt er avruset. I disse nasjonale behandlingssentrene mener jeg staten skal selge rusmidlene de innlagte ønsker seg samtidig som man tilbyr ett behandlingsopplegg for avrusing til de som måtte ønske seg det. 

Slike behandlingssenter finansiert og drevet av staten ville slik jeg ser det hjelpe de rusavhengige med et trygt sted å bo, forhindre nødvendigheten av at de prostituerer seg eller begår annen vinningskriminalitet og sist men ikke minst ville det gi familien og andre pårørende ro i sjelen ved at de vet dems kjære ikke ligger under en bru eller på et utetoalett i 20 minus grader om vinteren. 

Jeg tror videre det at staten hadde produsert og solgt rusmidlene på disse behandlingsstedene ville skape så stor konkurranse at lønnsomheten ved salg av narkotika i Norge ville være så liten i forhold til risikoen ved å bli tatt at ingen ville tatt seg bryderiet, og jeg tror vi kunne blitt kvitt mye av kriminaliteten vi finner i disse miljøene. 

Burde det være frivillig å gå til et behandlingsenter? 

Svaret her er både ja og nei, for slik jeg ser det for meg så burde du kunne dømmes til behandling dersom du ble tatt i å begå en kriminell handling i ruspåvirket tilstand eller om din avhengighet er så alvorlig at du ikke greier ta ordentlig vare på deg selv. Det bør også være mulig for folk som ønsker å benytte seg av narkotiske stoffer å flytte til disse behandlingssentrene og bo der så fremt de kan betale for seg enten ved å jobbe å senteret eller ved at de er i stand til å fungere i samfunnet og holde en vanlig jobb. 

Jeg mener vi må gi folk et tilbud slik de kan leve det livet de selv ønsker, men at de selvfølgelig ikke kan forvente at de skal kunne få i “pose og sekk” som det heter. De får være voksne nok til å ta et selvstendig valg, og velger de et liv der de kan benytte seg av narkotiske stoffer, vel da kommer det på bekostning av muligheten til fritt å kunne velge hvor du ønsker å bo. 

Slik jeg ser det har vi ikke noe å tape ved å kjøre et eksperiment der vi setter opp slike behandlingssenter, og ser hva resultatet etter noen år, og vi kan benytte denne informasjonen til å bygge videre på slik at vi enten kan forbedre tilbudene ved behandlingssentrene eller vi kan avvikle dem for så å erstatte dem med en ny og kanskje bedre ruspolitikk. 

Poenget er at vi ikke kan fortsette slik vi har gjort til nå der problemet ser ut til å være økende uten at verken strengere straffer eller stigmatiseringen av brukerne ser ut til å fungere. Vi bør kunne tenke nytt, og i det minste kunne kjøre et prøveprosjekt i ett eller flere fylker før man avskriver hele ideen.