Blogg · 18/04/2021 0

Vil yngre kvinner avvise dagens ekstreme feminisme i frykt for å ende opp som den “Gale Kattedamen”

Vil yngre kvinner avvise dagens ekstreme feminisme i frykt for å ende opp som den “Gale Kattedamen”

Dagens feminister snakker om hvordan det nærmest ikke finnes noen forskjeller mellom kvinner og menn annet enn hva man har mellom beina, og veldig mange kvinner som i dag er i 30 –40 årene har fått høre at det viktigste i livet er å realisere seg selv ved å ta en god utdanning, få seg en god jobb og klatre på karrierestigen slik menn tradisjonelt sett har gjort. 

Selvfølgelig er det ikke noe galt i dette, men spørsmålet man kanskje burde stille seg er hvorvidt dette er det rette for alle kvinner, og om det kanskje finnes et biologisk og samfunnsmessig aspekt som de ekstreme feministene ikke helt har tatt inn over seg konsekvensene av. 

Man kan for eksempel se at stadig flere både kvinner og menn rapportere at de lider av ensomhet, og man ser hvordan stadig flere kvinner når de kommer i 30-40 årene begynner å slite når det kommer til det å finne seg en partner og starte familie. Dette skyldes i stor grad at menn ikke nødvendigvis ser på en kvinnens sosiale status som vellykket karriere kvinne som attraktivt, og at når kvinnen begynner å bli 35-40 år så anses hun som noe gammel til å etablere en familie med. 

Nå forsøker de ekstreme feministene og store deler av den politiske venstresiden å klandre menn for problemene mange karriere kvinner opplever når det kommer til det å finne seg en livs partner, og de hevder blant annet at menn ikke takler at kvinnen tjener mer enn dem og at kvinnen er en sterk selvstendig kvinne, og ser helt bort fra mange av de biologiske faktorene som har vært gjeldende i hundre tusener av år. 

Som de aller fleste nok vet så ønsker de aller fleste menn å være den som forsørger og beskytter familien, og de ønsker seg en kvinne som kan ta vare på og oppfostre sterke friske barn. Menn bryr seg derfor mindre om kvinnens utdanning og sosiale status i yrkeslivet, og bryr seg mer om hennes evner til å pleie og ta vare på han selv og hans eventuelle fremtidige barn, og ser derfor på skjønnhet, alder og kvinnens fruktbarhet som de viktigste kriteriene ved et valg av livspartner. 

Tradisjonelt sett har dette selvfølgelig ikke vært noe problem da kvinner på sin side har sett på mannens sosiale status som tett koblet til hans evne til å forsørge henne og hennes potensielle barn, og hans evne til å beskytte henne og familien som de viktigste egenskapene en mann kan ha. Dette har ført til at kvinner ofte har valg seg noe eldre menn som har hat tid til å etablere seg, og som ved å kunne vise til sin egen sosiale suksess har kunnet forsikret kvinnen om at han er et godt valg. 

Når så kvinner nå i stadig større grad har fått beskjed om at de skal avvente med å etablere en familie til de har utdannet seg og gjort karriere så strider det med hva vi kanskje kan kalle den biologiske kjønnsbalansen, og ettersom kvinner ikke har endret sine krav til hva slags menn de helst ønsker seg så har det ført til at en veldig liten gruppe menn kan velge og vrake blant kvinner, og de slår seg derfor ikke til ro med en kvinne.  

Når disse “vellykkede” mennene så velger å slå seg til ro så gjør de det veldig ofte i henhold til de mer tradisjonelle kjønnsrollene, og velger seg en mye yngre kvinne, og de mange kvinnene som disse mennene har lekt og hygget seg med mens kvinnene var i sin beste alder endre opp alene med små muligheter til å kunne etablere en familie. 

Spørsmålet som nå som nå fremmer seg er hvorvidt man nå som vi ser stadig flere kvinner i 35-40 års alderen ender opp alene, om dagens ungdom vil ta det som ett varseltegn, og at de vil avvise venstresidens ekstreme form for feminisme, og vil si de ikke ønsker å bli som “tante Magda som bor helt alene med alle kattene sine”, og at de heller velger å skape seg en familie før de så satser på å bygge seg en karriere når barna er blitt gamle nok? 
 
Så hva tror du? Si hva du mener i kommentarfeltet.